Åpen kildekode (oftest omtalt med lånebegrepet Open Source fra engelsk) er en samlebetegnelse for systemer hvor gjenbrukbare resultater av programvare-utvikling blir gjort åpent tilgjengelig for alle, ofte på internett.
Det finnes mange forskjellige lisenser for åpen kildekode, men den mest brukte er GNU General Public License (GPL). Mange programvareselskaper lager seg sine egne spesialtilpassede åpne lisenser. Organisasjonen Open Source Initiative (OSI) har en godkjenning hvor lisenser som følger deres definisjon av åpen kildekode får tittelen OSI approved.
Man skiller ofte mellom åpen programvare og fri programvare. Fri programvare, slik den er definert av Free Software Foundation, krever i tillegg til at kildekoden er åpen tilgjengelig, at den kan redistribueres kommersielt.
Enkelte kommersielle aktører mener at begrepet åpen kildekode er forvirrende og at det ikke bør benyttes. Dette begrunnes gjerne med at man i Norge ikke behøver å ta inn over seg motsetningene i det amerikanske markedet. Dermed mener de at man i Norge burde klare seg med ett begrep, fri programvare, for å beskrive fenomenet.
Det er hovedsaklig én grunn til at programvare som Apache-webserveren og nettleseren Firefox er sikrere enn de stengte, proprietære alternativene. Siden kildekoden er tilgjengelig for alle, er det enklere å oppdage sikkerhetshull, samt å fikse dem.
Noen velkjente eksempler på denne typen programvare er operativsystemet Linux, web-serveren Apache, nettleseren Firefox og Plone.
Les mer om åpen kildekode her.
mandag 12. november 2007
Kildekritikk
I dagligspråk brukes begrepet "kildekritikk" mest om å utvise sunn kritisk sans til informasjon, for eksempel undersøke om en kilde er autoritativ, politisk farget eller bærer preg av markedsføring. Innen journalistikk brukes også begrepet kildekritikk, men i en noen annen betydning.
Kriteriene for kildekritikk
* Ekthet er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning?
* Tidsnærhet jo større avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den. Øyenvitneberetninger er mer troverdige enn fortellinger som har blitt fortalt fra person til person (jfr. "hviskeleken").
* Uavhengighet er kilden et referat eller en avskrift av en tidligere kilde?
* Tendens kan en mistenke at kilden gir et falsk bilde på grunn av skaperen(es) økonomiske, politiske eller personlige interesser for å påvirke mottakeren på en bestemt måte.
* Representativitet er kilden typisk for en klasse av kilder, eller er den ikke representativ? Kan informasjonen i kilden være et resultat av tilfeldighet i utvalget?
Kriteriene for kildekritikk
* Ekthet er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning?
* Tidsnærhet jo større avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den. Øyenvitneberetninger er mer troverdige enn fortellinger som har blitt fortalt fra person til person (jfr. "hviskeleken").
* Uavhengighet er kilden et referat eller en avskrift av en tidligere kilde?
* Tendens kan en mistenke at kilden gir et falsk bilde på grunn av skaperen(es) økonomiske, politiske eller personlige interesser for å påvirke mottakeren på en bestemt måte.
* Representativitet er kilden typisk for en klasse av kilder, eller er den ikke representativ? Kan informasjonen i kilden være et resultat av tilfeldighet i utvalget?
Sjekkliste for nettsteder
Noen sjekkpunkt for en nettside.
- Enkel URL
- Tilgjengelighet
- Rask lasting
- Feilfri
- Skal fungere i flere nettlesere
- Reklame?
- Layout
- Dynamisk?
- Interaktivt?
- Oversiktelig
- Oppdatert
Listen er ikke i kronologisk rekkefølge.
- Enkel URL
- Tilgjengelighet
- Rask lasting
- Feilfri
- Skal fungere i flere nettlesere
- Reklame?
- Layout
- Dynamisk?
- Interaktivt?
- Oversiktelig
- Oppdatert
Listen er ikke i kronologisk rekkefølge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)